Del 1: Møteplassen som sto i veien for en ny Kiwi

Foto: Kunstig intelligens

Publisert: 29. oktober 2026

I omtrent 2014 kom planene om en ny og større Kiwi-butikk til å handle om mer enn handel. Mange i Nordkisa ønsket seg et bedre dagligvaretilbud, men planene satte også søkelys på hva som skulle skje med et av stedets sosiale samlingssteder. Toms Matbar lå an til å bli revet for å gi plass til utbyggingen, og det skapte uro blant beboerne.

Planene om en større butikk

Det var planlagt en ny Kiwi-butikk på 1100 kvadratmeter. For å få plass til den nye bygningen måtte to eksisterende bygninger rives. Dermed ville utbyggingen ikke bare føre til en større butikk, men også endre hvilke tilbud og møteplasser som fantes i sentrum.

For mange var ikke spørsmålet om Nordkisa trengte en større dagligvarebutikk. Beboerne kunne se verdien av et bedre og mer moderne handelstilbud i nærområdet. Bekymringen handlet om hva som måtte vike for at butikken skulle bygges, og hvilke følger det kunne få for lokalmiljøet.

Toms Matbar som møteplass

En av bygningene som skulle rives, huset Toms Matbar. Matbaren hadde i en årrekke vært et utested og en sosial samlingsarena i Nordkisa. Der kunne folk møtes, og det ble blant annet arrangert quizer og lokale sammenkomster.

For beboerne var dette en viktig del av stedets sosiale liv. Matbaren var et tilbud der folk kunne møtes uten at besøket først og fremst handlet om å kjøpe dagligvarer. Dersom den forsvant, fryktet flere at Nordkisa ville miste en møteplass som hadde hatt betydning for fellesskapet.

Det var denne siden av planene som gjorde utbyggingen omstridt. Rivingen ville ikke bare fjerne en bygning fra sentrum. Den ville også fjerne virksomheten som holdt til der, og dermed en arena der folk hadde kunnet samles.

Frykt for et sentrum uten særpreg

Flere beboere uttrykte bekymring for hvordan sentrum ville bli dersom Toms Matbar forsvant. De fryktet at Nordkisa kunne miste noe av særpreget sitt og bli et sted folk først og fremst kjørte til for å handle. Da ville det bli færre naturlige anledninger til å møtes utenom butikkbesøket.

Bekymringen gjaldt også framtidige tilbud. Hvis den nye butikken tok opp plassen som var tilgjengelig, kunne det bli vanskelig å få rom til mindre virksomheter i sentrum. Blant mulighetene som ble nevnt, var en kiosk eller en lokal blomsterforretning. Dette var ikke sikre planer om at slike virksomheter skulle etableres, men eksempler på tilbud beboerne mente det kunne bli mindre plass til.

Slik ble debatten også et spørsmål om hvordan sentrum skulle utvikle seg. Beboerne måtte ta stilling til om en større butikk kunne kombineres med andre funksjoner som gjorde Nordkisa til et sted folk også kunne oppholde seg og møtes.

Protestene handlet ikke om Kiwi

Lokalbeboer Erik Borander understreket på vegne av flere at protestene ikke var rettet mot Kiwi som dagligvarekjede. De handlet heller ikke om at beboerne ønsket å beholde et dårligere butikktilbud. Mange var positive til tanken om en moderne og større matbutikk i nærheten.

Det beboerne reagerte på, var premissene for utbyggingen. Slik planen var lagt fram, måtte to bygninger rives, og Toms Matbar ville forsvinne. Flere opplevde derfor at behovet for mer næringsareal ble satt foran hensynet til den sosiale møteplassen.

Dette gjorde standpunktet deres todelt: Ja til en bedre butikk, men uro for at utviklingen skulle skje på bekostning av et lokalt samlingssted. De ønsket en løsning som tok hensyn til begge behovene.

Saken gikk videre til behandling

Saken skulle behandles politisk og administrativt. Beboerne håpet at utbyggeren og kommunen kunne finne en løsning som gjorde det mulig å forbedre butikktilbudet uten å overse betydningen av et levende lokalmiljø.

I Nordkisa ble Kiwi-planene derfor også en diskusjon om hva et sentrum skal romme. Den nye butikken kunne gi innbyggerne et større dagligvaretilbud, men Toms Matbar hadde en annen funksjon: Den ga folk et sted å møtes. I denne delen av saken sto ønsket om utvikling side om side med ønsket om å bevare en sosial møteplass.