Svar på spørsmålet

På denne siden har Nordkisa Historie samlet svar på vanlige spørsmål om nettsiden, lokalhistorisk arbeid, kilder, bilder, minner, metode og hvordan innholdet blir til. Her kan du lese mer om hvordan vi arbeider med å samle, bevare og formidle historier, fotografier og kunnskap om Nordkisa og områdene rundt, samtidig som lesere også får innsikt i hvordan de kan bidra med opplysninger, bruke innhold fra nettstedet og være med på å holde lokalhistorien levende.


1. Hvilke konkrete primærkilder bygger artiklene deres på?

Artiklene våre bygger på flere typer lokalhistorisk materiale. Det kan være gamle fotografier, private samlinger, muntlige minner, lokalkunnskap, slektsopplysninger, historiske fortellinger og annet stoff som knytter seg til Nordkisa og områdene rundt. En viktig del av prosjektet er også at folk kan sende inn bilder, historier og opplysninger de selv sitter på, slik at stoff som ellers lett kunne gått tapt, blir bevart og gjort tilgjengelig for flere. Målet vårt er å samle inn og formidle et bredt bilde av lokalhistorien, ikke bare det som allerede finnes i ferdige publikasjoner eller offentlige oversikter.

2. Viser dere alltid nøyaktig hvor opplysningene kommer fra?

Vi ønsker å være åpne om hvor opplysninger, bilder og historier kommer fra, særlig når materialet er sendt inn av privatpersoner eller stammer fra bestemte samlinger. Samtidig er Nordkisahistorie først og fremst et lokalhistorisk formidlingsprosjekt og et digitalt arkiv for minner, bilder og fortellinger, ikke en tradisjonell akademisk publikasjon. Derfor kan graden av detaljert kildehenvisning variere noe fra artikkel til artikkel, avhengig av stoffets karakter, hvor godt kilden er kjent, og hvordan materialet opprinnelig er overlevert til oss.

3. Hvordan skiller dere mellom dokumenterte opplysninger og antakelser?

Vi prøver å presentere stoffet på en måte som gjør det mulig å skille mellom det som framstår som godt dokumentert, og det som i større grad bygger på minner, tradisjon eller sannsynlige tolkninger. I lokalhistorisk arbeid vil det ofte finnes opplysninger som ikke kan bekreftes like tydelig som andre, og da forsøker vi å behandle dette med varsomhet. Ambisjonen vår er ikke å gi inntrykk av at alt er like sikkert, men å formidle både historien og graden av sikkerhet så redelig som mulig ut fra det materialet vi har tilgjengelig.

4. Når dere bruker muntlige minner eller lokale fortellinger, hvordan merker dere det tydelig som erindring og ikke sikker historisk fakta?

Muntlige minner og lokale fortellinger er en viktig del av et sted som Nordkisas historie, fordi mye kunnskap om mennesker, steder og hverdagsliv nettopp har blitt bevart gjennom dem. Når vi bruker slikt materiale, prøver vi å formidle det på en måte som gjør det klart at det kan dreie seg om personlige erindringer, overleverte fortellinger eller lokal tradisjon, og ikke nødvendigvis om fullt dokumenterte historiske fakta i streng forstand. Vi mener slike minner har stor verdi, men de må forstås i lys av hva slags kilde de faktisk er.

5. Har dere egne kriterier for hvilke kilder som anses som sterke, svake eller usikre?

Vi vurderer kildene ut fra hva slags materiale det er, hvor opplysningene kommer fra, og hvor godt de kan knyttes til konkrete personer, steder, bilder eller hendelser. Opplysninger som kan spores tydelig og kontrolleres, vil naturlig stå sterkere enn materiale som er mer indirekte eller usikkert. Samtidig er formålet vårt ikke bare å løfte fram det som er helt sikkert, men også å bevare minner, fortellinger og lokalkunnskap som ellers lett kunne ha forsvunnet. Derfor prøver vi å balansere ønsket om historisk redelighet med ønsket om å ta vare på lokal kulturarv i bred forstand.

6. Når to kilder motsier hverandre, hvordan avgjør dere hvilken versjon dere følger?

Når ulike opplysninger peker i forskjellige retninger, forsøker vi å vurdere dem så samvittighetsfullt som mulig ut fra sammenheng, troverdighet og hva slags materiale som foreligger. I lokalhistorie er det ikke uvanlig at minner, bilder, navneopplysninger eller overleverte fortellinger ikke passer helt sammen, og da er det viktig å møte stoffet med en viss forsiktighet. Dersom det ikke finnes grunnlag for å avgjøre alt helt sikkert, ønsker vi heller å formidle at det finnes usikkerhet, enn å gi inntrykk av en sikkerhet materialet ikke kan bære.

7. Beholder dere også opplysninger som taler imot den mest populære lokale fortellingen, eller blir slike ting tonet ned?

Målet vårt er ikke bare å gjenta de mest kjente fortellingene om Nordkisa, men å bevare og formidle lokalhistorie på en ærlig og respektfull måte. Dersom det finnes opplysninger som utfordrer en kjent lokal fortelling, mener vi at også slike opplysninger kan være viktige, fordi de kan gi et mer nyansert bilde av fortiden. Samtidig ønsker vi å presentere stoffet med omtanke, slik at både etablerte fortellinger, nye opplysninger og eventuell usikkerhet får plass på en måte som gjør leseren i stand til å forstå helheten.

8. Hvilken historiefaglig metode bruker dere når dere skriver artikler?

Nordkisahistorie er først og fremst et lokalhistorisk formidlingsprosjekt med mål om å samle, bevare og dele kunnskap om Nordkisa og områdene rundt. Når vi arbeider med artikler, prøver vi å bygge dem opp ut fra det materialet vi har tilgang til, enten det er fotografier, minner, lokalkunnskap, innsendt stoff eller annet historisk materiale. Metoden vår er derfor praktisk og lokalhistorisk orientert: Vi forsøker å sette sammen opplysninger på en ryddig og forståelig måte, samtidig som vi tar hensyn til at stoffet ofte kommer fra ulike typer kilder med ulik grad av sikkerhet.

9. Hvordan unngår dere at slektshistorie, bygdehistorie og lokal stolthet farger framstillingen?

Lokalhistorie er nært knyttet til menneskers identitet, minner og tilhørighet, og derfor er det naturlig at både slektshistorie og bygdehistorie kan vekke sterke følelser. Nettopp derfor prøver vi å møte stoffet med respekt, men også med en bevissthet om at lokal stolthet ikke må få erstatte redelig framstilling. Ambisjonen vår er ikke å pynte på historien eller gjøre den mer ensidig enn den er, men å formidle den på en måte som tar vare på både menneskene, minnene og den historiske virkeligheten slik den lar seg belyse gjennom materialet vi har.

10. Hvordan håndterer dere usikre datoer, navn og hendelsesforløp? Merkes usikkerheten tydelig i teksten?

I lokalhistorisk arbeid møter man ofte opplysninger som ikke lar seg fastslå helt sikkert, enten det gjelder datering, identifikasjon av personer eller rekkefølgen i en hendelse. Når vi støter på slike tilfeller, prøver vi å behandle dem med forsiktighet og ikke gi inntrykk av større sikkerhet enn materialet faktisk gir grunnlag for. Målet vårt er at leseren skal kunne forstå når noe er godt dokumentert, og når det heller dreier seg om en opplysning som må leses med et visst forbehold.

11. Skiller dere tydelig mellom «det vi vet», «det vi tror», og «det som bare er blitt fortalt»?

Ja, det er en viktig del av hvordan vi ønsker å arbeide med lokalhistorie. Noe materiale hviler på opplysninger som framstår som forholdsvis sikre, mens annet bygger på minner, tradisjon, lokalkunnskap eller fortellinger som har levd videre over tid. Vi mener alle disse lagene kan ha verdi, men de er ikke det samme, og derfor prøver vi å formidle stoffet på en måte som lar leseren forstå forskjellen mellom det som framstår som dokumentert, det som virker sannsynlig, og det som først og fremst er blitt fortalt videre som en del av den lokale hukommelsen.

12. Hvem skriver artiklene, og hvem kvalitetssikrer dem før publisering?

Nordkisahistorie er et selvstendig lokalhistorisk privat prosjekt, og innholdet blir til gjennom arbeidet som legges ned i å samle, bearbeide og formidle stoff om Nordkisa og områdene rundt. Artiklene bygger både på eget arbeid og på materiale som blir sendt inn av andre som ønsker å bidra med bilder, minner, opplysninger eller historisk stoff. Kvalitetssikringen skjer derfor innenfor rammen av prosjektet selv, gjennom vurdering av innhold, sammenheng og relevans før publisering, heller enn gjennom en ekstern redaksjonell eller akademisk faginstans.

13. Har nettstedet en navngitt redaktør eller fagansvarlig med ansvar for feil, rettelser og kildebruk?

Nordkisahistorie presenterer seg som et uavhengig prosjekt som arbeider med å samle og bevare lokalhistorie, og ansvaret for innholdet ligger derfor i prosjektet og hos dem som driver det. Formålet er å ta vare på historier, bilder og lokalkunnskap på en måte som gjør stoffet tilgjengelig for andre, og det innebærer også et ansvar for hvordan materialet blir brukt og presentert. Samtidig er nettstedet ikke bygget opp som en tradisjonell avis eller forskningspublikasjon med et omfattende formelt redaksjonsapparat, men som et lokalhistorisk initiativ med et tydelig formidlings- og bevaringsformål.

14. Er det én person som står bak mesteparten, eller er det flere bidragsytere med ulik kompetanse?

Prosjektet har sin egen kjerne, men bygger samtidig på bidrag fra flere hold. En viktig del av Nordkisahistories idé er nettopp å være et sted der mennesker med lokalkunnskap, gamle bilder, minner og historiske opplysninger kan bidra til å bevare stoff som ellers lett kunne gått tapt. Derfor er det naturlig at prosjektet både bærer preg av arbeidet til dem som driver nettstedet, og av bidrag fra andre som kjenner Nordkisa, slekter, steder og hendelser fra ulike vinkler. Nettsiden nordkisahistorie.com eier eller styrer av Naturenbilder.com.

15. Nettsiden sier at den er uavhengig og ikke tilknyttet universiteter eller lokale organisasjoner — hvordan sikrer dere da faglig kontroll og kvalitet?

At Nordkisahistorie.com er uavhengig betyr først og fremst at prosjektet står fritt og ikke er bundet til en bestemt institusjon eller registrert organisasjon. Det gir rom for å arbeide bredt med lokalhistorisk stoff og ta vare på materiale som kanskje ellers ikke ville fått en naturlig plass. Samtidig stiller det krav til ansvarlighet i hvordan innholdet vurderes og presenteres. Vår måte å sikre kvalitet på er derfor å arbeide samvittighetsfullt med materialet vi får inn og bruker, å prøve å se opplysninger i sammenheng, og å formidle dem så redelig som mulig innenfor rammen av et lokalhistorisk bevarings- og formidlingsprosjekt.

16. Hvem styrer Nordkisahistorie.com?

Nordkisahistorie.com styres og drives av Naturenbilder selskapet, som står bak nettstedets utvikling, drift og overordnede retning. Det er Naturenbilder som har ansvaret for å bygge opp siden som et selvstendig lokalhistorisk prosjekt, og som arbeider med å samle, bevare og formidle historier, fotografier og kunnskap om Nordkisa og områdene rundt. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å gjøre lokalhistorie tilgjengelig for flere og samtidig skape et digitalt sted der gamle minner, kulturarv og historisk materiale kan tas vare på for framtiden.

17. Hvem har ansvar for at innholdet på nettsiden blir så riktig som mulig?

Naturenbilder selskapet har det overordnede ansvaret for innholdet som publiseres på Nordkisahistorie.com, men vi ser også på nettstedet som et felles lokalhistorisk prosjekt der lesere, bidragsytere og lokalmiljøet selv har en viktig rolle. Dersom noen oppdager feil, mangler, usikre opplysninger eller sitter på kunnskap, fotografier eller minner som kan utfylle eller korrigere innholdet, oppfordrer vi dem til å ta kontakt. På den måten blir nettstedet ikke bare et sted der lokalhistorie publiseres, men også et sted der lokalhistorien kan forbedres, nyanseres og bevares i fellesskap over tid.

18. Hvorfor ble Nordkisahistorie.com opprettet?

Nordkisahistorie.com ble opprettet fordi lokalhistorie lett kan forsvinne når minner blekner, eldre mennesker går bort, og bilder og dokumenter blir liggende utilgjengelig i private hjem. Vi ønsket å lage et sted der historier, fotografier og kunnskap om Nordkisa kunne samles og bevares digitalt, slik at både nåværende og framtidige generasjoner kan få innblikk i lokalsamfunnets historie.

19. Hvem er nettstedet og sosial medier våre laget for?

Nettstedet er laget for alle som er interessert i Nordkisa og områdene rundt – enten de bor der i dag, har slekt derfra, har flyttet derfra, eller bare ønsker å lære mer om stedet. Vi ønsker at siden skal være nyttig både for dem som allerede kjenner lokalhistorien godt, og for dem som møter den for første gang. Samtidig er ikke Nordkisahistorie bare knyttet til selve nettsiden, men også til våre sosiale medier, blant annet en Facebook-gruppe der medlemmer fritt kan dele bilder, minner, spørsmål, opplysninger og annet stoff med tilknytning til Nordkisa. På den måten blir prosjektet ikke bare et sted for publisering, men også et levende fellesskap der lokalhistorie kan deles, suppleres og holdes i live av flere.

20. Hva håper dere at leserne sitter igjen med etter å ha besøkt Nordkisahistorie.com?

Vi håper at leserne våre sitter igjen med en følelse av at Nordkisas historie er rikere, nærmere og mer levende enn de kanskje hadde tenkt. Vi ønsker at nettstedet skal vekke nysgjerrighet, gjenkjennelse og interesse, og at det kan inspirere flere til å ta vare på gamle bilder, historier og minner før de går tapt. Samtidig håper vi at Nordkisahistorie.com, sammen med våre sosiale medier – blant annet Facebook-gruppen vår – kan være et sted der mennesker ikke bare leser om lokalhistorien, men også deler bilder, minner, spørsmål, opplysninger og annet stoff med tilknytning til Nordkisa. Informasjon fra nettstedet kan også brukes videre, for eksempel ved sitering eller annen formidling, så lenge det skjer på en redelig måte og kilden til Nordkisahistorie.com blir tydelig oppgitt.